Når det butter økonomisk imot skal den kommunale gjeldsrådgiveren Ragnhild Solheim hjelpe til. Hun er en del av gjeldsteamet i Bergen.

De fleste kommuner har en eller flere gjeldsrådgivere som skal bistå innbyggerne.
– Hvem som tar kontakt med oss? Det er folk med vanlig arbeidsinntekt eller trygdeytelser, sier hun.

Forbruksgjeld

Solheim understreker at kommunal gjeldsrådgivning er en rettighet som er forankret i Sosialtjenesteloven i NAV. Typisk for dem som tar kontakt er personer som har forbruksgjeld, lån og kredittkortgjeld. Og personer som har forbruksgjeld med betalingsavtaler som ikke står i forhold til inntekt der grensen er nådd for å oppta mer kreditt. Når disse ikke klarer å overholde betalingsavtaler, kommer presset fra kreditorene og inkassobyråene, påpeker Solheim.

– Vi møter folk som kan være langt nede. De har gjerne utviklet postkasseskrekk og vi både motiverer og bistår slik at posten blir åpnet. Det er viktig å få kartlagt og få oversikt over gjeld og kreditorene, sier hun.

To grupper

I all enkelthet kan man dele dem som tar kontakt med gjeldsrådgivningstjenesten inn i to grupper – de som er i stand til å håndtere en løsning med betalingsavtaler og den gruppen som er varig ute av stand til å gjøre opp for seg.

– Den siste gruppen henvises til Namsfogden med tanke på offentlig gjeldsordning, men vi bistår personer og familier i søknadsprosessen. I noen tilfeller kan refinansiering være en løsning, men som oftest er det da personer som har mulighet til å få refinansiering gjennom startlån eller i Husbanken. Dette er avhengig av om det er en friverdi i boligen og at man har betjeningsevne, samt fyller vilkårene ellers for startlån, fremholder Solheim.

– Forhandler dere direkte med kreditorene?
– Vi bistår brukerne med å sette opp forslag til nedbetalingsplan med kreditorene. Dette kan være en krevende øvelse. Kreditorene er opptatt av om skyldnerne er varig ute av stand til å betjene sine forpliktelser, og da er Namsfogden den som håndterer saken med tanke på gjeldsordning. Er man ikke varig ute av stand, opplever vi det som mer krevende å få til en utenomrettslig ordning tilsvarende offentlig gjeldsordning, svarer Solheim.

Også kvinner

Tidligere var det mest menn som henvendte seg til kommunen for å få bistand, men både kvinner og menn har forbruksgjeld.
– Det virker som om mange ikke tenker på den forholdsvis høye renten som betales på forbruksgjelden før betalingsproblemene er et faktum. Forbruksgjeld har vært sett som en luksusfelle, men jeg ser det mer som en fattigdomsfelle, fortsetter Solheim. Hun forklarer at det er mange og varierte årsaker til at folk ikke klarer å betjene de økonomiske forpliktelsene.

Samlivsbrudd og sykdom

Arbeidsledighet og sykdom og tidvis samlivsbrudd gir redusert inntekt og kan føre til at folk ikke klarer å betjene gjelden.
– Vi har derfor fokus på at den enkelte setter opp budsjett for seg og familien, slik at det blir bedre kontroll med inntektene og utgiftene. De fleste av oss ønsker å ha kontroll og oversikt i økonomien og det er viktig å ha dette perspektivet i møte med personer og familier som ønsker en løsning på sine betalingsproblemer. De fleste ønsker å gjøre opp for seg, men det er også noen som ikke har god nok betalingsevne i forhold til den gjelden de har tatt opp, avslutter Solheim.