Finnes det likhet mellom penger og lykke? I fattige deler av verden handler dagen mindre om å sjekke sosiale medier, og mer om å sette mat på bordet.

LES OGSÅ: Samlivsekspert om kjærlighet og økonomi

Shopping is good for you…
Ottar Hellevik, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på temaet i mange år. Han er forfatter av boken «Jakten på den norske lykken» (2008). Gjennom årene har han holdt mange foredrag om penger og lykke, og han henviser ofte til en reklameplakat fra en av Kastrups mange tax-free butikker med det enkle budskapet: Shopping is good for you.

Ottar Hellevik, professor, er opptatt av verdiene vi knytter til lykke

Professor Ottar Hellevik er opptatt av verdiene vi knytter til lykke

En viss lykke
I Norge har veksten i lykkenivået vært svak til tross for økte inntekter i husholdningene og høyere levestandard. Ifølge Hellevik gir penger en viss lykke når pengene ikke brukes opp.
– Bedre økonomi gir mer trygghet og tilfredshet. Penger er et bidrag til å føle seg lykkeligere, sier han.
Ifølge professoren er utfordringen at både nordmenn og andre i den vestlige, rike verden har fått enda mer appetitt på materielle goder. Og da øker ikke gleden over de materialistiske tingene i takt med velstandsøkningen.
– Det er ikke hva folk flest allerede har, men hva de ønsker seg av materielle ting som påvirker graden av tilfredshet og lykke, sier forskeren.

LES OGSÅ: Slik er den norske gjennomsnittslønnen

Ting-og-tang-tankegang
Han ser imidlertid tegn på en endring, bort fra ting-og-tang-tankegang til mer idealistiske verdier i befolkningen.

En forskningsstudie utført av professor i psykologi ved Glendale i USA, Ed Diener, viser at positive følelser øker noe når man får mer penger, men denne lykken beskrives som «der og da».

Meningsfull jobb
Andre faktorer er i mye sterkere grad koblet til lykkefølelsene. De utløses i sterkere grad av å ha en meningsfull jobb, føle seg respektert, bestemme over eget liv og ha støtte fra omgivelsene.

– Selv om det viser seg at vi blir mer fornøyd med tilværelsen av å bli rikere, så har kanskje ikke mer penger den helt store innvirkningen på hvor bra vi føler oss, sier Diener.

Mest mulig penger gjør også ikke lykkeligere, påpeker amerikansk forsker

Mest mulig penger gjør oss ikke lykkeligere, påpeker amerikansk forsker

Mat på bordet
I rike land som Norge vil majoriteten av befolkningen aldri bruke en eneste kalori på å bekymre seg for basisbehovene. I fattige deler av verden handler dagen mindre om å sjekke sosiale medier, og mer om å skaffe mat på bordet.

– For mennesker og husholdninger som har lite penger, og kanskje sliter med noe så grunnleggende som å brødfø familien, vil økonomisk vekst naturligvis bety veldig mye.

Trygge og tilfredse
– En slik problemstilling gjelder i langt større grad andre land i verden, der fattigdom er utbredt. Her hjemme befinner de fleste seg på et velstandsnivå med muligheter til å føle seg trygge og tilfredse, dersom man ikke stadig ønsker seg veldig mye mer materielt, påpeker Ottar Hellevik.

Den norske kjøpekraften har gått voldsomt opp de siste tyve årene, men lykke-indekser har ikke økt tilsvarende. Det er en viss sammeheng mellom det å ha økt inntekt, nok materiell sikkerhet og lykke, men denne koblingen ser ut til å opphøre etter et visst nivå.

Noe av forklaringen på at lykkenivået i Norge ikke steg i Norge på 90-tallet i takt med forbruket er at verdiene den gangen også endret seg i materialistisk retning. De som har overveiende materielle verdier har også mindre odds for å være fornøyd og oppleve seg som lykkelige.

617 leker på rommet
Lykkenivået i Norge er undersøkt av Norsk Monitor ved å spørre mange «Hvor lykkelig føler du deg». Det har ikke vært en tilsvarende utvikling i tallene på lykke sammenliknet med tall for kjøpekraft, inntekt og eiendeler.

På svenske barnerom er det 617 leker, ifølge undersøkelse

På svenske barnerom er det 617 leker, ifølge undersøkelse

Lykkenivået er relativt stabilt over tid, mens inntekten og antallet eiendeler har økt sterkt siden 2001. Et utslag av veksten er at et gjennomsnittlig barnerom i dag har 617 leker (ifølge en svensk undersøkelse). På overordnet nivå henger ikke penger og lykke sammen. Men det gjør det på husholdningsnivå. Der er lykkenivået lavt for de med lave inntekter, og høyt for de med høye inntekter.

Naboen
Forklaringen kan være at man sammenlikner seg med naboen, eller at befolkningen konstant venner seg til materielle forbedringer og justerer kravene, slik at man ikke «rekker å bli fornøyd». En annen forklaring er at lykken ikke øker i takt med penger fordi andre endringer skjer og hindrer den.

Mulige «lykkedemperne» i Norge er for eksempel trender som:
Flere enslige
Mindre patriotisme
Opplever ulikhet
Flere eldre
Synkende religiøsitet
Mer sport på tv

På den annen side burde slike trender «nulles ut» av positive trender som:
Mindre frykt for negative hendelser
Flere som deltar i kultur- og friluftsliv
Økning i opplevd kvalitet på sosiale relasjoner

– Lykken kan altså bare i en viss grad kjøpes for penger, eller rettere sagt; penger i banken og økonomisk trygghet bidrar til lykkefølelse, konkluderer Hellevik.

Han mener det bør være en offentlig oppgave å påvirke verdipreferanser når det finnes reklame-og salg som har i oppgave å påvirker verdiene i materiell retning.
– Særlig når dette ikke gjør befolkningen lykkeligere, sier han.

Tidligere har forskere konkludert med at folk ikke blir lykkeligere om man tjener mer enn cirka 700 000 kroner i året.

LES OGSÅ: Nordmenn optimistiske for 2016

KILDER:
Forskning.no
The satisfaction with life scale – professor Ed Diener, Glendale University, USA
Blir vi lykkeligere av høy forbruk – Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hovedfoto – Torhild Eide Torgersen, siviløkonom og KAOS-pilot som tegnet/skisserte et foredrag med Ottar Hellevik