Månedens forbruker: Juli 2016
Navn: Torgeir Hogøy
Alder: 42
Sivil status: Gift
Kommer fra: Bulandet (Sogn og Fjordane)
Yrke: Journalist

LES OGSÅ: Derfor bør du samle alle smålån

Er du glad i å shoppe?
– Å si at jeg er glad i å shoppe vil nok være en overdrivelse, men jeg har ingenting i mot litt shopping når det er nødvendig.

Når kjøpte du noe sist?
– Idag. Jeg kjøpte elektrikertape for cirka 20 kroner som skal jeg skal bruke for å forhindre at et tau splitter seg i enden.

Shopper du ting du strengt tatt ikke trenger?
– Selvfølgelig. Gjør ikke alle det? Det siste unødvendige jeg kjøpte var elektrikertape, da jeg vet at jeg skal ha minst en rull hjemme, men jeg finner den ikke og gidder ikke å lete mer.

Betaler du regninger på forfall?
– Det kommer av og til purringer i postkassen.

LES OGSÅ: Slik fikk Kåre en økonomisk omstart

Er det pinlig å få purringer eller brev fra inkassobyrå?
– Småpinlig, men jeg lever greit med det. Når det er sagt, så har jeg en ambisjon om å skjerpe meg på dette området.

Burde hverdagsøkonomi fått større plass i skolen?
– Ja, det synes jeg. Det er jo bare å se på Luksusfellen på TV, så forstår man at det er et behov for opplæring på området.

Er du opptatt av prisene når du er i matvarebutikken?
– Til en viss grad. Er det to alternativer og det ene koster mindre enn det andre, så går jeg for det billigste, så lenge ikke kvaliteten åpenbart er dårligere.

Handler du mer når det er salg?
Jeg handler generelt lite, men jeg er opptatt av å gjøre gode kjøp. Kan jeg få noe til halv pris, så slår jeg gjerne til.

Hva er en akseptabel månedslønn i dine øyne?
Jeg mener at en akseptabel månedslønn ligger på rundt 40.000 brutto. Da har man en årslønn på nesten 500.000 og da bør man klare seg greit.

Hvem er flinkest med økonomi, kvinner eller menn?
Dette er individuelt og ikke styrt av kjønn, men for vår families del er det nok likevel min kone som er flinkest på dette området.

LES OGSÅ: Jeg er inkassobyråenes drømmekunde

Frykter du at du kanskje en dag går på en økonomisk smell?
– Jeg jobber for meg selv, og den økonomiske risikoen er nok derfor noe større enn om man er fast ansatt et sted. Men jeg har kontroll på utgifter og inntekter, og føler derfor at risikoen er akseptabel. Samtidig er markedsverdien på huset vesentlig høyere enn belåningen, så dersom det skulle gå skikkelig gale får vi selge huset og flytte på landet.