Slik ser et studentbudsjett ut: – Mange kan dra lærdom fra det

Mange voksne mennesker sliter med å betale regninger i tide. Kanskje vi skal la oss inspirere av studentbudsjettet?


Stine Camilla Rygh arbeider som seniorrådgiver i Bank2. Hun er i daglig kontakt med mennesker som av ulike grunner sliter økonomisk.

– Havner man i økonomisk uføre, er det viktig å stikke fingeren i jorda og søke hjelp så tidlig som mulig. Deretter må man utarbeide et budsjett for å få oversikt over egen økonomi, sier Rygh.

Med små grep kommer man langt, skal vi tro økonomen. Blant tiltakene som kan utgjøre forskjell på den månedlige likviditeten er å betale ned smågjeld, klippe kredittkortet i to og rett og slett kredittsperre seg selv. På denne måten unngår man å bruke penger man ikke har.

– Å kredittsperre seg selv kan alle gjøre, men den er dessverre like lett å oppheve hvis fristelsen skulle bli stor, understreker Rygh.

Da er det ett grep som gjelder alle:

Begrens forbruket

Rygh fremhever en gruppe som er særlig flinke til å planlegge innkjøp og utgifter frem i tid: studentene.

– Norske studenter mottar cirka 8.000 kroner i måneden fra lånekassen, i tillegg til et storstipend på cirka 20.000 to ganger i året. For disse pengene skal de betale husleie, mat, drikke og eventuelt fritidsaktiviteter, klær og sko for et år, forklarer Rygh.

Det sier seg selv at det ikke blir mye igjen til sistnevnte poster når gjennomsnittsleien i Oslo koster 9.532 kroner for en ettroms leilighet.

– Det har aldri vært dyrere å leie en ettroms i Oslo. Da krever det at man fordeler storstipendene utover året, og setter seg et budsjett man klarer å følge, understreker økonomen.

Flere eldre med betalingsproblemer

Stadig flere eldre sliter med å håndtere økonomien sin. I løpet av de siste fem årene har antall personer over 66 år med betalingsanmerkning økt med hele 53 prosent.

– I Bank2 opplever vi en økt pågang av pensjonister som trenger hjelp til å få orden i økonomien. Dette kan skyldes at vi er yngre og sprekere, men også at det er blitt mer vanlig å utforske verden og nyte livets goder etter arbeidslivet, sier Rygh.

Hun fremhever at det kan være krevende å fortelle denne gruppen at de bør sette seg på studentbudsjett.

– Men etter et langt yrkesliv kan det godt tenkes at disse har lagt til seg noen litt for dyre vaner. Ofte er det kun små grep som skal til for å bedre likviditeten.

God planlegging gir god økonomi

Rygh påpeker at fristelsene er mange. Særlig i en tid der markedsføringen er personrettet og florerer på tvers av medier.

– Det har også blitt så enkelt å handle på nett. Bare tre tastetrykk, så er pakken på døra dagen etter. Dette krever økt bevisstgjøring blant både unge og eldre om hvordan man disponerer pengene sine, sier Rygh.

Hun lar seg inspirere av sine svigerforeldre:

– De hadde alltid en konvolutt liggende til hver enkelt utgiftspost; en til mat, en til faste utgifter og en til sparing eller forbruk. På denne måten ser man hva man har å rutte med, sier økonomen.