Fremgangsmåte for å få økonomisk rådgivning fra Nav
Økonomiske rådgivning er et gratis tilbud til alle innbyggerne i en kommune og den er faktisk lovpålagt. Det vil si at kommunen er nødt til å tilby denne tjenesten. Du kan også klage på tjenesten dersom du ikke får tilgang på den, eller du synes den er utilstrekkelig. En slik klage sendes til Statsforvalteren i ditt fylke.
Tjenesten skal bidra til å forebygge nye gjeldsproblemer, bedre den økonomiske situasjonen og støtte deg i å få ferdighetene du trenger for å ha større økonomisk trygghet. Hjelpen som blir gitt skal altså gi deg det du trenger for å klare deg selv fremover. Det betyr også at rådgiveren ikke gjør jobben for deg, men sammen med deg. Under har vi skrevet litt om det vi mener du trenger å vite for å komme i kontakt med Nav og få den tjenesten du har rett på.
Slik starter du
Finne ut hvor den økonomiske rådgivningstjenesten er i din kommune
De fleste steder i Norge har økonomisk rådgiving på det lokale Nav-kontoret. I noen tilfeller er kommunene så små at de samarbeider med andre Nav-kontor hvor tjenesten ligger. I noen få tilfeller leier kommunen private aktører som hjelper kommunen å utføre det lovpålagte ansvaret kommunen har.
Kommunen har plikt til å tilby deg økonomisk rådgivning, men de kan altså samarbeide med andre kommuner, eller med en privat aktør som har den kompetansen som trengs for å hjelpe deg.
Gjør deg kjent med hva økonomisk rådgivning er, og plikter og rettigheter du har. Hva kreves for å søke om økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning i din kommune?
Du kan enten lese om økonomisk rådgivning på Navs hjemmeside, kontakte ditt lokale Nav-kontor, eller ringe Navs økonomiske rådgivningstelefon. Tlf. nr. er 55 55 33 39. Her kan du få kunnskap om gjeldsrådgivning, og hjelp til å komme i gang før du eventuelt har fått en avtale med ditt lokale kontor.
Noen Nav-kontor har et eget søknadsskjema. Fyll det ut så godt du klarer. Hvis du ikke vet svaret på alle punktene, eller mangler dokumentasjon er det ingen krise. Rådgiveren kan hjelpe deg med dette.
Neste steg
Vent på innkalling
Denne kommer enten på telefon, e-post eller vanlig post. Hvor lang tid det tar, er avhengig av hvor stor pågang kommunen har. Noen steder er det ingen ventetid, og du kan få time i løpet av 14 dager, mens andre har ventetid opptil 1 år. De fleste kommuner vil nok kalle deg inn i løpet av to måneder.
Hvis det haster, f.eks. om du risikerer tap av bolig eller strømstans, kan Nav-kontoret ta deg inn raskere. Om du ikke kan møte til oppsatt time er det viktig å gi beskjed.
Finn frem dokumentasjon du har tilgjengelig (det er ingen krise om du ikke har alt)
Det er noe variasjon i hva slags dokumentasjon Nav-kontoret ønsker, men typisk er det:
- Kopi av husleiekontrakt
- Nedbetalingsplan på bolig
- Lønnsslipp eller annet dokumentasjon som viser hvilken hovedinntekt du har
- Andre typer inntekter som barnebidrag, barnetrygd, bostøtte, grunn og hjelpestønad m.m.
- Skattemelding (selvangivelse)
- Andre utgifter som f.eks. kommunale avgifter, forsikringer på bolig
- Antall barn og eventuelle avtaler mellom deg og den andre forelderen dersom dere ikke bor sammen.
- Har du oversikt over gjelden din er det enklere for rådgiveren, du kan sjekke deg i Inkassoregisteret eller laste ned appen Horde. Dette er også noe rådgiveren kan gjøre sammen med deg når dere møtes.
Hva skjer i møte med gjeldsrådgiver?
Du blir bedt om å signere en fullmakt, slik at veilederen din kan få opplysninger om din økonomiske situasjon fra f.eks. kreditorer og namsmann.
Rådgiveren stiller deg mange spørsmål om situasjonen din. Hva har skjedd, hva er årsaken til dine utfordringer og hva har blitt gjort allerede for å løse dem. Dette er for å forstå hvor store utfordringene er, og hvor preget du er av situasjonen. Det handler også om å avgjøre hvor mye du klarer å gjøre selv og hva du trenger hjelp med. Økonomiske problemer kan også forårsake andre utfordringer, derfor er en grundig kartlegging nødvendig for å få til en helhetlig løsning.
Ulike former for økonomisk bistand hos Nav
En gratis og lovbestemt tjeneste som tilbys til alle innbyggerne i Norge dersom det er behov for det.
Det som kalles enkel råd og veiledning handler om å bringe balanse i din økonomiske situasjon. Du trenger ikke ha uhåndterbar gjeld for å kunne få denne rådgivningen. Situasjonen trenger altså ikke å være ute av kontroll. Her kan du få hjelp til å:
- Sette opp et enkelt budsjett
- Få oversikt over din økonomi
- Finne årsaken til problemene og bli anbefalt tiltak
- Det gis ingen form for direkte økonomisk støtte i denne tjenesten, men tjenesten kan føre til økonomisk støtte dersom det avdekkes at du har rett på det.
Dersom du har gjeld du sliter med kalles det gjeldsrådgivning. Det innebærer ofte at rådgiveren også tar kontakt med andre aktører rundt deg, som er relevante for din økonomiske situasjon. Eksempler på aktiviteter som gjøres her er
- Søke om midlertidig betalingsutsettelse
- Søke om å fryse renter
- Søke om ny nedbetalingsplan
- Andre nedbetalingsordninger der kreditorene vil lide tap, herunder gjeldsordning via Namsmannen og frivillig avtale om redusert betaling (dette kalles akkord)
- Gjøre avtaler med dem du skylder penger
- Skaffe opplysninger om rettigheter og plikter og formidle dette til deg
- Kontakte og følge opp kommunikasjon med kreditorer
- Finne ut om du har lønnstrekk og om trekket er korrekt – hjelp til å klage på for høyt trekk
Det å få en gjeldsordning innebærer at du får en tidsbegrenset avtale hvor du betaler ned på gjelden etter bestemte utregninger. Når perioden er over, som oftest etter 5 år, vil resten av gjelden bli slettet. For å få en slik ordning er det en rekke vilkår som må være oppfylt. Dette er det som vurderes:
- Varig ute av stand til å betjene gjeld. Det er sammenhengen mellom størrelse på gjeld og betjeningsevne som bestemmer dette.
- Størstedelen av gjelden bør være eldre enn 2 år
- Gjelden kan ikke være støtende
Denne ordningen er ment å skulle være en siste utvei og blir gitt som hovedregel bare en gang i livet. Derfor er det også viktig at du har fått orden på det som gjorde at du fikk økonomiske problemer i utgangspunktet. For mange handler det å få bedre kontroll på sin hverdagsøkonomi.
Forvaltning av inntekt brukes i tilfeller hvor personen selv ikke er i stand til å styre sine midler, og det er behov for at noen andre har ansvar for økonomien. Til disse blir det oppnevnt en verge.
Nav kan også forvalte deler av en persons inntekt for å sikre at husleie blir betalt (kommunal bolig). I noen tilfeller kan også Nav-kontoret forvalte hele inntekten og betale regninger på vegne av vedkommende, hvor personen selv får utbetalt kostpenger til kjøp av mat og annet forbruk.
Økonomisk hjelp som blir gitt til personer som ikke har nok penger til å dekke sine egne utgifter og levekostnader. Det er bestemte satser for dette. Har du ingen inntekt i det hele tatt kan du da få maks sosialhjelp.
Har du inntekt som er lavere enn det som er ansett som et minimumsnivå, kan du få dekket resterende i sosialhjelp.
Bostøtte er en statlig støtteordning som blir beregnet hver måned basert på inntektene og boutgiftene dine. Du har ikke rett til bostøtte hvis inntektsgrunnlaget i husstanden din overstiger øvre grense for inntekter. Det gjelder uansett hvor høye boutgiftene dine er. Grensene for inntekt varierer hvor du bor i landet. Bor du i Oslo kommune er grensen høyere enn om du f.eks. bor i Sveio kommune. Sjekk din kommune ved å gå inn her.
Startlån og tilskudd fra kommunen kan hjelpe deg som har hatt langvarige problemer med å få lån i vanlig bank til å kjøpe eller tilpasse egen bolig. I noen tilfeller kan kommunen kombinere startlånet med et boligtilskudd.
Startlån kan gis til barnefamilier, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne eller andre som bor i en uegnet bolig og enten vil kjøpe bolig eller utbedre/tilpasse boligen sin.
Startlån kan gis til refinansiering dersom du står i fare for å miste boligen.
Får du lån til bolig i privat bank, kan du ikke få startlån. Er du ung i etableringsfasen, eller i en situasjon hvor du kan spare, får du heller ikke startlån. Barnefamilier som har behov for en stabil bolig raskt, er unntatt fra kravet om å spare, dersom bosituasjonen er uegnet og det er behov for å stabilisere bosituasjonen raskt.
Les mer om startlån her.