Så stor bør den økonomiske bufferen din være

Å ha ekstra penger på konto kan være lurt om oppvaskmaskinen ryker eller du må reparere bilen. Her får du råd om økonomisk buffer!

– Uforutsette utgifter er utgifter du ikke vet at kommer. Nettopp derfor er det veldig viktig å ha en god økonomisk buffer når slike utgifter oppstår, sier Diana Peters, markedssjef i Bank2.

Tre månedslønner

En tommelfingerregel er at du bør prøve å bygge en buffer som tilsvarer tre månedslønner. Peters forteller at dette ikke er gjort i en håndvending, og at dette beløpet ikke er noe de fleste har mulighet til å sette av med en gang.

– Du bør sette deg et mål om hvor stor buffer du vil ha, og sette av litt og litt til dette målet er oppnådd, sier Peters.

Jo flere ting, jo større buffer

For alle vil det ikke være nødvendig med en buffer på tre månedslønner. Noen vil klare seg med mindre, men det kan også være nødvendig med mer.

Jo flere ting du eier, jo større burde bufferen være. Derfor kan det være lurt når du kjøper deg en ny oppvaskmaskin, at du også har litt midler utenom som du setter inn på bufferkontoen.

– Det kan være lurt å ta en gjennomgang av ting du eier, og sette deg et mål om størrelsen på bufferkontoen med bakgrunn i dette, sier Peters.

Vær streng med deg selv

Etter hvert som bufferkontoen vokser er det lett å falle for fristelsen å bruke den til å kjøpe seg nye ting eller spandere på seg en litt dyrere ferie. Derfor er det viktig å være streng med seg selv, og bestemme seg for at kontoen kun skal gå til uforutsette utgifter.

– Når du oppretter deg en bufferkonto og begynner å fylle den opp kan det være lurt å skrive ned hvilke kostnader som skal kunne trekkes fra denne kontoen, og forholde seg strengt til det, sier Peters.

– På den måte unngår du at bufferkontoen plutselig blir en feriekonto, og at du kommer hjem solbrun etter en uke i Spania til en ødelagt vaskemaskin du ikke får erstattet fordi kontoen er gått tom, fortsetter hun.

Kredittkort er ikke en økonomisk buffer

Mange tenker kanskje at et kredittkort kan være en fin buffer å ha, men her kommer Peters med en klar advarsel.

– Bruker du kredittkortet som buffer, så må dette også nedbetales. Da risikerer du å sette deg i en posisjon hvor de uforutsette utgiftene må nedbetales med skyhøye kredittkortrenter, forklarer hun.

Har du satt deg i en posisjon hvor du har brukt kredittkort som buffer kan refinansiering med sikkerhet i bolig være en løsning for å redusere de månedlige utgiftene, og da står rådgiverne i Bank2 klare til å hjelpe med å finne en løsning som passer for deg.

Ofte stilte spørsmål

De beste sparemetodene for å bygge opp en økonomisk buffer raskt inkluderer å automatisere sparing ved å sette opp faste overføringer til en sparekonto, redusere unødvendige utgifter, og øke inntekten gjennom ekstra arbeid eller salg av ubrukte eiendeler.

For å justere størrelsen på bufferen basert på ulike livssituasjoner, bør man vurdere økte utgifter ved barn eller redusert inntekt ved arbeidsledighet. Generelt anbefales det å ha tre til seks måneders levekostnader i bufferen, men dette kan økes ved større økonomisk usikkerhet.

For å gjenoppbygge en buffer raskt etter å ha brukt den til uforutsette utgifter, kan man midlertidig kutte unødvendige utgifter, selge brukte og ubrukte eiendeler, og prioritere sparing ved å sette av ekstra midler til bufferkontoen.

Forskjellen mellom en økonomisk buffer og et nødfond er at en økonomisk buffer er en generell reserve for uforutsette utgifter, mens et nødfond spesifikt er ment for større, plutselige økonomiske kriser som tap av jobb eller store medisinske utgifter. Bufferen dekker små, daglige uforutsette kostnader, mens nødfondet er for større kriser.

Låneeksempel: Nominell rente: 8,25%. Effektiv rente 8,89 % ved lån på 2 mill. over 25 år. Kostnad: kr. 2.793.786. Totalt: kr. 4.793.786.