Til forfall

I Bank2 vet vi hvordan økonomiske problemer påvirker de som står i det. Vi vet også at det er en klar sammenheng mellom uhåndterlig gjeld og psykisk helse, og at betalingsproblemer er sterkt assosiert med stigma. Vårt ønske om å bryte dette stigmaet, ble utgangspunktet for prosjektet Til forfall.

Målet er at prosjektet ikke bare skal føre til mer åpenhet, men også at myndighetene, Nav, helsevesenet og banker blir utfordret til å spille en viktigere rolle i livene til de som står i økonomisk krise.

Ekte historier på utstilling

Til forfall skal bidra til å normalisere betalingsproblemer og skammen som følger med, samtidig som det fremmer åpenhet som en mulig løsning på problematikken. En naturlig del av prosjektet, var derfor å invitere mennesker med gjeldsproblemer til å være åpen med oss om det.

Resultatet er blant annet en utstilling som forteller historiene til «Morten» (50) og «Marianne» (61), to ekte, men anonymiserte mennesker, som begge har levd med økonomiske problemer.

Historiene fortelles gjennom deres egne sitater, formidlet på regninger og inkassovarsler som ligger i postkasser. Postkassen er, både i det virkelige liv og i utstillingen, et symbol på en felles frykt og utfordring mange med betalingsproblemer står ovenfor.

«Morten» og «Marianne» har kjent tyngden av uhåndterlig gjeld på konto, kropp og sinn. Navnet på prosjektet viser dermed ikke bare til regninger som er forventet å bli betalt, men også til situasjonene «Morten» og «Marianne» har befunnet seg i.

De har begge opplevd å være til forfall.

Morten bar byrden alene

For «Morten» sin del startet problemene da han ble permittert under koronapandemien. Inntekten gikk drastisk ned, og etter hvert mistet han kontroll over økonomien. Et ønske om at kone og barn skulle slippe å bekymre seg for situasjonen, gjorde at «Morten» bar byrden alene.

– Det er jo ikke det du har lyst å snakke med andre om. Man føler jo at man har mislyktes.  

«Morten» holdt ikke bare problemene skjult for de hjemme, men også for venner og annen familie. Han mistet sosial kontakt med omverdenen og følte seg tom – økonomisk, så vel som mentalt. Til tross for at «Morten» har det han selv beskriver som en sterk psyke, fikk han følelsen av å forsvinne dypere ned i et hull for hver nye regning som dukket opp. Nattesøvnen forsvant, og tankene ble mørke.

– Det gikk på selvfølelsen, på forholdet – ja, på livslysten løs, rett og slett. Det var jo perioder der jeg tenkte det verst tenkelige, at det hadde vært bedre uten meg, sier han, og fortsetter:

– Jeg skjønner at det blir for mye for folk, og at de ikke orker mer.

For Marianne ble regninger skumlere enn kreften

Da «Marianne» fikk kreft og måtte begynne i behandling for sykdommen, fikk hun også økonomiske problemer. Kreften tok så mye plass og tankekraft hos «Marianne» at alt annet ble glemt – også regningene, som gikk til inkasso, én etter én.

Inkassogjelden vokste seg stor, og det gjorde også frykten: for nye regninger, for instanser som kunne komme til å kreve penger, og for at noen skulle oppdage knipen hun var i.

– Jeg hadde det mye verre enn da jeg fikk kreften. Skammen var som en sykdom ingen så. Og man skjulte og man dekket over, og man skjulte og man dekket over.

«Marianne» gjorde som mange andre i samme, desperate situasjon. For å betjene lånene hun allerede hadde, tok hun opp enda mer lån.

– Jeg klarte ikke å stoppe. Jeg så det, jeg skjønte det, men man blir så desperat. Man ringer og så er pengene på kontoen etter bare noen timer. Og så fortsetter det. 

Og som hos «Morten», begynte de mørke tankene også å komme hos «Marianne»:

– Eneste pausen jeg fikk var da jeg sov. Jeg la meg om kvelden og håpet jeg ikke skulle våkne neste morgen.

Mer åpenhet, mindre skam

Til forfall gir ikke bare et større innblikk i historiene til «Morten» og «Marianne», men også i sammenhengen mellom gjeldsproblemer og
psykisk helse. Har du ikke kjent betalingsproblemer på kroppen selv, er sammenhengen kanskje større enn du skulle tro.

Har du forslag til tiltak som kan iverksettes for å hjelpe gjeldsofre?

Da kan du sende en e-post med dine tanker
til marked@bank2.no.

Vi tar innspillene videre, og håper at vi sammen kan bidra til en endring.


Vil du se utstillingen? Besøk Til forfall i Frognerveien 13 i tidsrommet 11.-15. mars klokken 14 - 20.

Trenger du hjelp?

Står du i en akutt økonomisk krise og nylig fått avslag på lånesøknaden? Følelsen av hjelpeløshet kan øke risikoen for psykiske helseplager. Vi anbefaler derfor at du søker støtte hos andre instanser som kan gi deg den hjelpen du trenger.

NAV

Kom i kontakt med en gjeldsrådgiver ved ditt Nav kontor. Der kan du være helt anonym og du møter folk som er vant til å møte mennesker i økonomisk krise. Tjenesten er gratis. Telefon: 55 55 33 39

Husbanken

Husbanken kan tilby startlån til de som er i ekstra sårbare situasjoner. Startlån gis for eksempel til refinansiering om nødvendig for å beholde bolig hvis det er fare for tvangssalg.

Mental Helse

Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.
Telefon: 116 123

Helsenorge

Helsenorge.no har en veiledningstjeneste der du får veiledning om hvor du kan oppsøke hjelp og hvor det er kortest ventetid.
Telefon: 23 32 70 00 - tastevalg 1. Åpent hverdager kl. 08:00 - 15:30.

Kirkens SOS

Krisetelefonen er åpen hele døgnet, uansett om det er helg, ferie eller helligdag. De tilbyr et lyttende medmenneske i møte med den krisen du står i.
Telefon: 22 40 00 40

Hjelpelinjen

Spillavhengige får ofte store økonomiske problemer. Hjelpelinjen kan hjelpe deg som har problemer med pengespill.
Telefon: 800 800 40
Åpent hverdager kl. 09:00 - 18:00.